Ikke krus på alt som cruiser

Vi er midt inne i de store cruiseskipenes mange besøk til norske fjorder og havner. Ikke alt lukter like godt, for å si det enkelt.
Innovasjon Norge har regnet ut at Bergen alene vil få 300 anløp av cruiseskip i 2016, Geirangerfjorden/Geiranger 192. I alt skal 2,7 millioner cruisepassasjerer innom Norge i løpet av 2016. Det er kort og godt mange som må knipe igjen..
Cruiseskip er en utfordring, de mange fergeanløpene et annet og skipstrafikk generelt en tredje utfordring. Fokus har lenge vært på tomgangskjøring om natta, og Bellona har regnet ut at i Oslo alene bruker cruiseskipene alene 30 tonn drivstoff per døgn for å holde aggregatene gående. Forbruket tilsvarer forbruket til 13.000 biler. Cruiseskipene står for 22 prosent av utslippene i havna og som for andre skip handler det om nitrøse gasser, svoveldioksider og partikler.
Flere havner får etter hvert landstrømanlegg som skipene kan koble seg til. Jeg har også fått bekreftet i det minste lokalt at ferjeselskapene kobler sine toalettanker til offentlig avløpsnett, slik at avfallet kan tømmes der.
Men landsstrøm og toalettømming i offentlig nett er foreløpig bare de gode historiene. Den andre sida av cruisemedaljen er utslipp til vann. En rapport utarbeidet av miljøorganisasjonene Friends of the earth der også Norges Naturvernforbund er med, forteller at hvert enkelt av de mange cruiseskipene på alle verdens hav slipper ut over tre (3) milliarder liter avløpsvann i løpet av et år. Til litt mindre tall: en cruisebåt med 3000 passasjerer slipper ut gjennomsnittlig 80.000 liter avløpsvann per dag. Den samme undersøkelsen forteller at 40 prosent av de undersøkte 167 skipene hadde 35 år gammel teknologi for å ta hand om avfall. Noe som i korthet betød at avføring, bakterier og tungmetaller finnes i avløpsvannet som blir sluppet ut.
Jo, da, Norge har gått foran i noen sammenhenger og innført NOxfond og avgifter. Det har også pågått et arbeid for å spre cruisetrafikken .. Sagt på en annen måte: bygd «pipene» litt høyrere for å spre forurensingen litt mer.
I Østersjøen, for eksempel, er det til en hver tid 2000 skip på havet, hele tida. De «må» de også», og for de som ikke har seilt et liv i Skagerak kan vi legge til at hovedstrømmen fra Østersjøen går opp langs den svenske vestkysten, over Oslofjorden og etter hvert nedover Sørlandskysten. Da monner det kanskje ikke så mye at fritidsbåtene i Sverige er pålagt å tømme sine tanker på land. Andre gjør det ikke.
Norge er en skipsfartsnasjon. Nordmenn drømmer stadig om å reise på cruise, og vi betrakter gjerne cruiseskipenes ankomst til våre hjemlige farvann som et bilde på hvor mange som gjerne vil ha en liten bit av det vakre landet vårt. Det er heller ingen tvil om at passasjerene om bord på disse gigantskipene legger igjen penger – hver cruisegjest av de 2,5 millioner dagspassasjerene ligger i snitt igjen 860 kroner på land i hver havn de besøker.
Samtidig er det ikke vanskelig å slå fast at cruisetrafikk spesielt og skipsfart generelt til sammen representerer en miljøbombe det blir snakk for lite om. Kanskje til og med gjort for lite. Nesten litt som å drite på trappa til naboen og ringe på for å spørre om papir. (Nationen 30. juni 2016).